Er du på leiting etter bøker og artikler om bestemte tema, for eksempel kirkene, skoler eller helsestell? Da kan du gå inn her. Nyere bøker er til salgs i bokhandelen Norli i Domus Oppdal.

Bøgda vår har blitt utgitt av Oppdal historielag siden 1979. Her vil du finne stoff om de fleste emner fra Oppdals historie. Du finner fullstendige registre (kronologiske og tematiske) her. Alle årganger av Bøgda vår er tilgjengelige i Nettbiblioteket (Nasjonalbiblioteket). De fleste årgangene er til salgs i bokhandelen Norli i Domus Oppdal.

Bokprosjekter


Det er i gang flere større lokalhistoriske bokprosjekter i Oppdal:

Det kommunale bygdebokprosjektet ble fullført med bind 9, som ble lansert 26. juni 2020.

Oppdal historielag har digitalisert en samling på flere tusen negativer etter fotografen Håkon Steinsheim (1860–1933). Et utvalg av bildene ble utgitt i bokform i 2016.

Historiker Lars Gisnås arbeidet i mange år med et trebinds bokverk om krigen i Oppdal. Bøkene ble utgitt samlet i 2011. Siden har Gisnås gitt ut to nye bøker med tema fra krigen.

I regi av Oppdal historielag ble det i 2007 startet opp et prosjekt for å samle inn og utgi i bokform eldre og nyere revyviser fra Oppdal. Prosjektet, som ble ledet av Ingeborg Donali og Tore Viken, resulterte i to bøker: En Jerusalems forstyrrelse (2008) og Luftslott oppå luftslott (2010).

Fotosamlinger

 


 

Gamle foto nå gjort tilgjengelige på nettet. Dermed kan du sitte og "bla" deg gjennom store samlinger. En oversikt over disse bildesamlingene finner du her.

Det finnes store fotosamlinger som ennå ikke er lagt ut på nettet, men som er tilgjengelige på andre måter. I samlingene til Trøndelag Folkemuseum befinner det seg tusenvis av gamle bilder fra Oppdal. Klikk her for flere opplysninger.

Det er også gitt ut flere bøker med foto fra Oppdal.


Slekt og gard

 


 

For alle som er på leting etter slekt eller opplysninger om dem som har bodd på gardene gjennom tidene, vil kirkebøkene være en sentral kilde. Kirkebøkene for Oppdal er avskrevet og gjort tilgjengelige på nettet, fra de eldste som er bevart og fram til 1911. Også digitaliserte versjoner av originalprotokollene (fram til 1930) og de såkalte klokkerbøkene er lagt inn på nettet. Klikk her for en oversikt.

Ogås folketellingene er svært viktige kilder. Seks av tellingene fra 1801 og framover ligger ute på nettet. Klikk her for en oversikt.

Flere interessante kilder er avskrevet og lagt ut på nettet av privatpersoner. Spesielt bør nevnes arbeidet til Ivar Hoel, som blant annet omfatter en jordebok fra 1661, 1721-matrikkelen og en oversikt over skifter. 

Viktige kilder som tingbøker, pantebøker og skifteprotokoller er gjort tilgjengelige på nettet. Oppdal historielag har fått avskrevet alle skifter for åra 1689-96 og 1731-35. Du finner dem som pdf-filer i Digitalarkivet.


Arkiver


 

Oppdal kommunearkiv inneholder viktige kilder av mange slag. Arkivet fram til 1970-åra blir i dag oppbevart i IKA Trøndelag i Trondheim. Statsarkivet i Trondheim har enorme mengde arkivstoff. Her og i andre arkiver finnes det også mange privatarkiver fra Oppdal. Flere opplysninger finner du her.


Lokalaviser

 


 

Lokalavisene er svært viktige lokalhistoriske kilder. Her finner vi stoff om det meste, fra vær og føre til politikk og kulturliv. Oppdals første lokalavis, Fjellposten, startet opp i 1906. Siden har Oppdal hatt sin egen lokalavis i alle år - nesten. Lokalavisene kan du lese på mikrofilm. Klikk her for en oversikt.

Nyere årganger av norske aviser er i dag tilgjengelige på nettet. Det gjelder også eldre årganger av bl.a. Adresseavisen og Aftenposten. Klikk her for en oversikt.


Kulturminner

 


 

Oppdal har et mangfold av kulturminner, fra forhistorisk tid og fram til den nære fortid. Det finnes bøker, artikler og annen litteratur om mange av våre kulturminner. Gå inn på Litteraturoversyn og Bøgda vår og søk i de tematiske oversiktene.

Oppdalsmuseet har et trettitalls bygninger, den eldste fra 1500-tallet, og flere tusen gjenstander fra ulike tidsperioder. 

Dovrebanen – Jernbanehistorisk forening driver et aktivt arbeid for å dokumentere Dovrebanens historie, bl.a. i årsskriftet Dovrebanen.

Vi har lagt inn stoff i pdf-format om gravfeltet på Vang, kirken på Vang, Raulåna og Pilegrimsleia